Steffen Larvoll

Logistikken er i endring og god vareflyt er viktigere enn noen gang.

Steffen Larvoll

Derfor må retail ha Last mile som førsteprioritet

AliBaba, JD.com og Amazon Prime er i ferd med å gjøre éndagsleveranser til normen for retailere. Den som vil henge med må ha stålkontroll på siste del av varereisen.


last-mile-logistikk

 

«Last mile» er betegnelsen på varenes siste etappe: når de skal sendes fra lager eller butikk til kunden. Denne delen av varereisen har forandret seg radikalt de siste årene. Tidligere var last mile nærmest gratis (kundene hentet varene i butikk selv), men nå knyttes hele 53 prosent av de totale fraktkostnadene til siste etappe. Når pilene i tillegg bare peker videre oppover for netthandelen, og mye tyder på at éndagsleveranse vil bli den nye normalen, vil betydningen av sisteleddet bare øke.

Et dilemma for retailbransjen

Når både du og toåringen blir slått ut av omgangssyke søndag kveld, og alt du finner i Paracet-esken er pakningsvedlegget og en gammel tyggis, kan reisen til nærmeste utsalgssted føles uoverkommelig.

 

Det finnes nettbutikker som tilbyr nye forsyninger levert på døren – neste dag. De har tydeligvis aldri hatt omgangssyke.

 

Enten det er akutt sykdom, en morsdag som har sneket seg under radaren eller svimerke på smokingskjorta du skal ha på deg i et bryllup om tre timer: I visse tilfeller er det uaktuelt å vente.

 

For varehandelen representerer dette et dilemma:

 

Den som klarer å betjene «det haster»-markedet på en tilfredsstillende måte, kan vente seg fulle ordrebøker. Problemet er bare at det er ekstremt dyrt å betjene dette markedet på en tilfredsstillende måte.

 

Derfor prøver alle å finne bedre løsninger for siste del av varereisen.

Hvorfor bruke én fraktpris når alle leveranser er ulike?

Hastighet er imidlertid bare én brikke i det store last mile-puslespillet. Differensiering er minst like viktig.

 

100 ulike varer til 100 ulike adresser har 100 ulike kostnadsbilder. Likevel velger de fleste retailere å sette én fraktpris. Kanskje har de hentet inspirasjon fra klesbransjen og «One-size-fits-all».

 

I realiteten er nok resultatet heller «One-size-fits-nobody». Det gjenspeiles i bunnlinjen.

 

Mye av grunnen til at retail sliter har nemlig å gjøre med manglende presisjon i modellering av fraktpriser. De vet rett og slett ikke hvor varen er på et gitt tidspunkt, fordi data ikke er oppdatert i sanntid. Dermed bestemmer de seg for én fraktpris. Det er omtrent som om Yr alltid skulle melde 7°C i Oslo, bare fordi det er gjennomsnittstemperaturen gjennom året. Akkurat som været, påvirkes logistikkostnader av så mange variabler at dynamisk modellering er den eneste farbare veien til mål.

 

Som regel vil kunder gjerne ha varene sine så fort som mulig, men i mange tilfeller har leveranser ingen hast. Det gir ingen mening at bedriften din skal legge blod, svette og tårer i å få ut en pakke innen onsdag hvis kunden egentlig ikke trenger (eller ønsker) varen før tirsdagen etter. Den ekstra innsatsen vil koste mye for bedriften og gi lite eller ingen verdi til kunden.

 

Alternativet til differensierte fraktpriser er altså at enten du eller kunden betaler for mye. Det er ingen tjent med.

 

Ok, men hvordan kommer vi i gang?

 

Det er ingen skam i å klø seg i hodet over Last mile. Selv kjempen Amazon, med sin svimlende regnekapasitet i ryggen, strever med å knekke koden. Og det skorter ikke på motivasjonen; bare i 2019 er det anslått at de vil sprøyte inn 3 milliarder USD i utviklingen av last mile-nettverket sitt.

 

Like fullt er det ingen grunn til å forbli en passiv observatør. Du trenger ikke å være Jeff Bezos for å ta grep.

 

Jeg har allerede nevnt Yr, og vi som jobber med logistikk kan la oss inspirere av hvordan meteorologer spår været: med en kombinasjon av målinger og gode modeller («All models are wrong, but some are useful.»).

 

Den som vil ruste seg for fremtiden, må derfor rette innsatsen mot fire hovedelementer:

  • Grunndata
  • Struktur
  • Integrasjoner
  • Prøving og feiling

 

Grunndata er varens DNA. De omfatter logistikk-relevante parametere som vekt, dimensjoner og holdbarhet.

Struktur er logistikksystemets arkitektur.

Integrasjoner har å gjøre med logistikksystemets evne til å samspille med virksomhetens øvrige systemer.

Prøving og feiling er spesielt viktig. Systemet må kunne berikes med feedback for å virke dynamisk. Algoritmer er vel og bra, men erfaringstall er gull verdt. Først etter tusenvis av iterasjoner vil formelgrunnlaget bli så pålitelig at fraktkostnader kan estimeres med presisjon.

 

Den som håndterer disse tingene på rett måte, vil ikke oppleve Last mile som et problem. Det blir en mulighet.

 

 

New call-to-action